• Greåker (1961-62), Sarpsborg (1963-65, 1971-74), Fredrikstad (1966-70),
• 1 cupmesterskap (Fredrikstad 1966).
• 28 landskamper (1968-72), 1 mål.

Spydevold (f. 1944) begynte karrieren i Greåker, der hans legendariske far Bjørn Spydevold var spiller og trener på slutten av 50-tallet. Våren 1961 debuterte han i A-kamp som 16-åring, og markerte seg raskt som en målfarlig angriper på et lag som kjempet i toppen av sin avdeling i Hovedserien. I den påfølgende kvalifiseringsserien («Maratonserien») 1961-62 endte imidlertid Greåker nest sist, hvorpå
Spydevold valgte å fortsette med toppseriespill i Sarpsborg, der han fikk sin far som trener. I 1963 spilte han, stadig som junior, i halvparten av seriekampene, og i de neste sesongene etablerte han seg på Sarpsborg-laget, som kjempet i det øverste sjiktet av toppserien. I 1966 fulgte Spydevold faren over til Fredrikstad, der de samme høst var med på å sikre klubben både seriesølv og et nytt cupmesterskap.

Som sin far framstod Spydevold etter hvert som en meget anvendelig spiller, som kunne fungere bra i de fleste posisjoner på banen. Mot slutten av 60-tallet spilte han mest i forsvaret, men da han kom tilbake etter et lengre skadeavbrekk sommeren 1969 ble han prøvd på midtbanen i en playmaker-rolle, noe som var en suksess. Omplasseringen bidro til at FFK presterte en overraskende sterk høstsesong, og endte som nest best både i serien og cupen.

I denne perioden ble Spydevold også jevnt benyttet på landslaget, der han hadde levert en overbevisende debut som midtstopper i 1968. I sin tredje kamp, da Norge klarte uavgjort mot Sverige på Ullevaal, spilte han fremragende og ble kåret til lagets beste spiller. Siden holdt han det gående i landskamper fram til og med 1972-sesongen, for det meste som forsvarer, men også på midtbanen.

I 1971 vendte Spydevold tilbake i Sarpsborg, der han atter fikk sin far som trener. På denne tiden var imidlertid SFK på nedtur, og i 1974 rykket klubben ned fra toppserien for hittil siste gang. Etter det valgte Spydevold å gi seg som aktiv, og var i årene som fulgte trener for lag i lavere divisjoner, deriblant moderklubben Greåker.

Ved siden av allsidigheten hadde Spydevold flere særtrekk til felles med sin far; den ranke, høyreiste holdningen, løpesettet, elegansen i ballbehandlingen, taklingsstyrken, og det sterke hodespillet. Som nevnt framstod han i yngre år først og fremst som en målfarlig angriper, men takket være sitt fine overblikk og spillerintelligens huskes han likevel best for sine prestasjoner i rollen som tilrettelegger og strateg.


Linker:
Oversikt landskamper (NFF)
Sesongstatistikk norsk toppserie (100% fotball)