| •
Fredrikstad (1956-68).
• 3 seriemesterskap (1957, 1960,
1961), 3 cupmesterskap (1957, 1961, 1966).
• 25
landskamper (1957-66), 6 mål.
Kristoffersen (f. 1937) ble oppalet i Fredrikstad FK, der han sammen
med blant andre Bjørn Borgen og Roar
Johansen var med på å fornye laget på
midten av 50-tallet. I 1955 ble han norgesmester for junior, og
debuterte sammen med klubbkompisen Borgen på juniorlandslaget,
der han imponerte. Sommeren året etter kom han med på
klubbens A-lag, og noe senere også på U-landslaget.
«Snæbbus» utviklet seg raskt til å bli lagets
farligste angrepsvåpen og storscorer, og en stor publikumsyndling
på Fredrikstad stadion. Han etablerte tidlig et meget godt
samarbeid med playmakeren Arne Pedersen, som med
tiden skulle levere ham et utall lissepasninger.
I 1957 slo Kristoffersen gjennom for alvor. Først var han
meget viktig da klubben sikret seg et nytt seriemesterskap, og laget
tre mål da Odd ble slått med klare 6-1 i seriefinalen.
Han ble også 1956/57-sesongens toppscorer i Hovedserien, med
15 mål (på 14 kamper). I juni presterte så 20-åringen
en særdeles vellykket landslagsdebut i den sensasjonelle 2-1-kampen
mot Ungarn på Ullevaal, Norges kanskje mest betydningsfulle
seier på 50-tallet. Senere på året laget han også
to av målene da FFK slo Sandefjord 4-0 i cupfinalen. Dermed
ble Fredrikstad første klubb som vant både serie og
cup i samme sesong.
I 1958 fikk Kristoffersen en nedtur på grunn av skader og
militærtjeneste, og året etter led han under savnet
av medspilleren Borgen, som spilte for Lyn. I 1960 var han til gjengjeld
tilbake i gammelt slag, og ble igjen seriens toppscorer, en bedrift
han gjentok året etter. I 1961 klarte også FFK reprise
på prestasjonen fra fire år tidligere, med seier i både
serien og cupen. I seriefinalen mot Eik lagde Snæbbus det
ene av to mål, og senere på høsten ble han igjen
tomålsscorer i en cupfinale, da FFK valset over Haugar med
rekordsifrene 7-0.
Kristoffersen fortsatte å være en effektiv angriper
i årene som fulgte. I 1966 ble han nok en gang toppscorer
med 20 seriemål (på 18 kamper), og senere samme år
var han også med på å spille FFK til nok et cupmesterskap.
To år senere valgte han å trekke seg tilbake fra toppfotballen.
I løpet av sine år som A-lagsspiller stod Snæbbus
bak en fjerdedel av FFKs mål. I seriekamper laget han til
sammen 141, og holder med det stadig fjerdeplassen på statistikken
bak Harald Brattbakk, Petter Belsvik
og Odd Iversen.
Etter suksessdebuten på landslaget sommeren 1957 var Kristoffersen
med i de fleste kampene det året. Han viste imidlertid snart
at han hadde vanskelig for å leve opp til det han presterte
på klubblaget. Etter 1959-sesongen ble det smått med
landskamper; med unntak av et par opptredener våren 1962,
kom han ikke med igjen før sent på høsten 1963.
I årene som fulgte ble det også bare noen sporadiske
opptredener, fram til han i november 1966 endelig oppnådde
gullklokka etter det som ble hans siste landskamp, borte mot Vest-Tyskland.
Kristoffersen var en rask og fintesterk angriper med et godt skudd.
Han var bevegelig, vandret mye, og hadde en egen evne til å
gå i luker og komme i riktig posisjon. I tillegg til sine
store evner som avslutter var han også en konstruktiv spiller,
som trivdes i rollen som pasningslegger.
Linker:
Oversikt
landskamper (NFF)
Sesongstatistikk
norsk toppserie (100% fotball)
|
