• Fredrikstad (1978-82, 1986), Borussia Mönchengladbach (1982-86, 1986-89).
• 35 landskamper (1982-88).

Herlovsen (f. 1959) ble alet opp i Fredrikstad FK, der han allerede som junior utmerket seg som ambisiøs og treningsvillig. Etter et par år med jevn fremgang og debut på U-landslaget viste han talentet sitt for alvor i 1982, og ble vurdert som årets stopper av VG. Men for klubben ble det nedrykk fra toppserien. og etter sesongen valgte Herlovsen i stedet å prøve seg som yrkesspiller. Borussia Mönchengladbachs manager Jupp Heynckes hadde vært ute etter en allsidig spiller med defensiv legning, fikk nyss om Herlovsen, og vendte tommelen opp etter en visitt på Fredrikstad stadion. Etter en ukes prøvespill i Tyskland ble nordmannen tilbudt kontrakt.

I starten hadde Herlovsen vanskelig for å tilpasse seg Bundesliga-spillet. Dessuten slet han med skader, og en periode ble han av mange ansett for å være en flopp. Men han beholdt managerens tillit, satset videre med stor viljestyrke, og høsten 1983 hadde han fast plass som markeringsstopper. Framgangen fortsatte, og snart ble Herlovsen rangert som en av de beste utlendingene i Bundesliga.

Etter tre og et halvt år i Tyskland var den tidligere pølsemakeren for lengst etablert som en vel ansett spiller. Men han hadde stadig en relativt dårlig kontrakt, og da den skulle fornyes røk han opp i en krangel med ledelsen. Dette bidro til at han tidlig i 1986 valgte å reise hjem til Fredrikstad, selv om han stadig var ønsket av sin tyske klubb. Han hadde ennå ambisjoner som spiller, men ønsket likevel å trappe ned mens han var på toppen, og heller satse mer moderat som non-amatør i hjemklubben FFK. På vårparten fikk han imidlertid en meniskskade å slite med, og måtte deretter gå brakk i fire måneder. Når han omsider kom i gang igjen viste det seg at spill i norsk 2. divisjon ble for mye av et antiklimaks. Han kom til at han tross alt trivdes godt som proff, og dro nedover igjen til Borussia så snart det bød seg anledning.

Sesongen 1986/87 gjorde Herlovsen igjen sine saker bra som defensiv midtbanespiller på et lag som avsluttet på en sterk tredjeplass i Bundesliga. Den neste sesongen ble først og fremst preget av skader. Tidlig i 1988 ble Herlovsen operert i menisken, og var satt ut av spill gjennom hele den påfølgende sommeren. På høsten var han en periode tilbake som en av de dominerende på laget, men betennelser i kneet medførte at så godt som hele vårsesongen ble spolert. Høsten 1989 ble han erklært idrettsinvalid, og ga opp karrieren på toppnivå. Han trente seg riktig nok tålmodig opp igjen, og var så vidt innom banen i hjembyen høsten 1990. En tid var det snakk om et mer seriøst comeback på FFK, men det ble ikke realisert.

Herlovsen debuterte som landslagsspiller i 1982, og året etter slo han igjennom ved å spille flere glimrende kamper. Han kom også med på OL-landslaget, og var med i sluttspillet i USA 1984. I årene som fulgte var han et relativt sikkert valg som midtbanemann på det ordinære landslaget, selv om prestasjonene var noe ujevne. Etter et opphold i 1986 var han tilbake igjen året etter, og han spilte også noen kamper under sitt comeback høsten 1988, og fikk vist at han stadig forsvarte plassen. Men deretter satte skadene ham utenfor for godt.

Herlovsen var en seriøs og disiplinert spiller, med et bredt register. I Tyskland vant han særlig ry som en solid markeringsspiller, stødig og påpasselig i det defensive arbeidet. Med sin intense stil og sugende taklinger kunne han også være til dels hardtspillende og noe av en skrekk for motstanderne. I begynnelsen av karrieren framstod han som noe treg, men ble mer temposterk under tiden i Tyskland. Dette førte til at han utviklet sitt offensive spill, og ble en effektiv bidragsyter til angrepsoppbyggingen.


Linker:
Oversikt landskamper (NFF)
Oversikt A-landskamper (Thomas Søfting)
Oversikt kamper i Tyskland (fussballdaten.de)