• Fredrikstad (1934-50)
• 3 seriemesterskap (1938, 1939, 1949), 4 cupmesterskap (1935, 1936, 1938, 1940).
• 18 landskamper (1935-48), 10 mål.

Brynildsen (1917-86) fikk prøve seg på juniorlaget til Fredrikstad bare 14 år gammel, og debuterte på A-laget som ung junior i 1934. Der etablerte han seg raskt, og rakk å være med på å vinne to cupmesterskap før fylte 20 år.

Gjennom karrieren viste storscoreren Brynildsen en helt særegen evne til å finne veien til målet i avgjørende kamper. I sin cupfinaledebut i 1935 laget han først de to siste målene helt mot slutten av kampen da Fredrikstad slo Sarpsborg 4-0, i en finalekamp som ble spilt i løvens hule i Sarpsborg. Året etter, stadig som junior, ble han matchvinner ved å score finalens to eneste mål da Mjøndalen ble slått med 2-0.

I 1938 spilte han først en storkamp og laget tre av målene i den avgjørende seriefinalen mot Lyn, og senere samme år scoret han igjen i cupfinalen, da Mjøndalen igjen måtte bite i gresset. I 1939 fulgte han opp med å avgjøre seriefinalen mot Skeid med to scoringer. Han fornektet seg heller ikke i cupfinalen i 1940, der han sørget for ett av FFKs tre mål, igjen mot Skeid.

Etter Krigen var Brynildsen med på å spille Fredrikstad til nye cupfinaler i 1945 og -46, begge mot Lyn, og scoret selvfølgelig i begge. Angriperens fantastiske serie ble avsluttet med to mål i den siste av seriefinalene mot Vålerengen i 1949. Brynildsen spilte med andre ord seks cupfinaler og tre seriefinaler, og scoret i samtlige!

I de to første sesongene med hovedserien scoret Brynildsen 18 mål på like mange kamper. Våren 1950 spilte han de to siste seriekampene, men misset finalen på grunn av skade, og la deretter opp.

Brynildsens debut på landslaget kom sent på høsten 1935, da han var en av seks debutanter som ble testet i en bortekamp mot Sveits. Neste opptreden skulle drøye helt til 1938, men da ble han til gjengjeld satt opp som senterløper i en av de virkelig legendariske kampene i den norske fotballhistorien; VM-møtet med det senere verdensmesterlaget Italia i Marseille, som Norge knepent tapte 1-2. Det var særlig Brynildsens samspill med Arne Brustad som gjorde at Norge kom så nære en seier. Senere på høsten ble han til gjengjeld matchvinner mot Sverige på Ullevaal. Etter det ble det noen få kamper før Krigen tok fra ham gode fotballår.

I 1945 var Brynildsen tilbake og spilte alle de tre landskampene det året, og fikk æren av å være kaptein og også scoret det første norske landslagsmålet på norsk jord etter krigsårene (i en kamp Danmark vant 5-1). Etter ett års pause var han tilbake som fast i angrepet i 1947-sesongen, før han spilte sin siste kamp mot USA året etter. På sine i alt 18 kamper laget han imponerende 10 mål. Etter å ha gitt seg som aktiv bidro Brynildsen til landslaget som medlem av uttakingskomiteen i årene 1955-58.

Store og kraftige Brynildsen huskes først og frems som en avslutter med stor skuddstyrke,
men kunne også bidra i angrepets oppbyggingsfase, og ”forstod småspillets kunst”.


Link:
Oversikt landskamper (NFF)