• Fredrikstad (1956-58, 1959-68), Lyn (1959).
• 3 seriemesterskap (Fredrikstad 1957, 1960, 1961), 3 cupmesterskap (Fredrikstad 1957, 1961, 1966).
• 35 landskamper (1957-66), 7 mål.

Borgen (f. 1937) ble oppalet i talentmaskinen Fredrikstad FK tidlig på 50-tallet. I 1955 var han med og vant norgesmesterskapet for junior, og året etter kom han med på A-laget. Der presterte han glimrende spill allerede i de første kampene, og var blant annet med i seriefinalen på sommeren, som FFK tapte for Larvik Turn.

I 1957 slo Borgen ut i full blomst, og ga solide bidrag til at klubben ble den første som vant både serien og cupen. Dette året debuterte han også med bravur på landslaget, da Norge sensasjonelt vant 2-1 over Ungarn på Ullevaal, tiårets største norske fotballtriumf. Etter kampen begynte det også å svirre proffrykter, men uten at det kom noe ut av det.

Med sitt imponerende vingspill framstod Borgen i disse årene som det nye store stjerneskuddet. Men så kom han ut av det, mistet konsentrasjonen, og gikk inn i en periode med motgang. Til dels skyldtes dette et noe «urolig» gemytt, noe som fikk pressen til å omtale ham som norsk fotballs «enfant terrible».

I januar 1959 flyttet Borgen til Oslo på grunn av jobb, og meldte overgang til Lyn, som var nede i landsdelsserien. Men allerede i oktober var han tilbake i hjembyen, og gjorde comeback på FFK. Året etter framstod han som en mer moden spiller, langt mer fokusert i sin opptreden på banen, og dessuten klart mer kondisjonssterk. Han fikk profftilbud fra Fiorentina, men droppet å prøvespille på grunn av amatørreglementet.

I 1961 hadde Borgen sin kanskje beste sesong, og opplevde igjen mesterskapsseirer i både serien og cupen. Også på landslaget viste han på ny storspill, og imponerte særlig i en kamp mot Sovjet i Moskva. Etter 1961-sesongen hadde han imidlertid bare sporadiske opptredener i landskamper, dels fordi han meldte flere avbud til bortekamper på grunn av flyskrekk.

Etter å ha vært mye skadet i 1962-sesongen fortsatte Borgen å være sentral på Fredrikstad i årene som fulgte, og ble flere ganger kåret til klubbens beste spiller. Da FFK slo Lyn i cupfinalen 1966, en kamp som rundet av klubbens storhetsperiode, framstod han igjen som en av de store profilene, og scoret to av målene. I 1968 trakk han seg tilbake fra toppfotballen. for å bli spillende trener i lavere divisjoner, i henholdsvis Rapid og Rolvsøy (som han spilte cupkamp for mot FFK i 1972).

Borgen var en kvikk, ballsikker og meget fintesterk vingspiller, som beholdt målfarligheten karrieren igjennom. Han hadde på den annen side en tendens til å holde for lenge på ballen (særlig i yngre år), og var heller ingen stor skytter.


LInker:
Oversikt A-landskamper (Thomas Søfting)
Oversikt landskamper (NFF)
Oversikt sesonger i toppserien (100% fotball)